Dagen etter laga jeg mitt f?rste hjemmelaga m?ltid p? kanskje sju m?neder. Det var bare en enkel pasta med ei skrelt gulrot ved sia, men det var nok for meg. Da serviset var i oppvaskmaskinen, stirra jeg ned i b?nnen jeg hadde f?tt fra Rho.

  B?ndet skein enda i hvitt og gull, s? skrifta brant seg inn i stoffet. Hvordan han kunne skyte med dette framfor ?ya er et mysterium for meg. Det var nok en Gud-gitt gave.

  ?V?r Far, ja?, sa Khi fra den andre sia av sofaen. Hun l? langflat p? magen og vifta med de sandalkledde f?ttene sine.

  ?Fantastisk b?nn, eller hva??

  ?Jo, den inneholder ganske mye?, sa jeg. ?Men jeg kjenner meg enda litt usikker p? hvordan jeg skal be, s?nn skikkelig.?

  ?Matteus 6:5-15.?

  ?H???

  Hun satte seg opp igjen, og la beina i kors. ?ya hennes tindra av lys mens hun forklarte: ?Sl? opp i Matteusevangeliet, kapittel 6 og les fra vers fem.?

  ?Men jeg har ikke en bibel p? meg.?

  ?Du har kanskje Borghild sin gamle, trass det gamle spr?ket?? sa hun ut i lufta. ?Man kan jo ogs? finne det p? mobil.?

  Jeg lasta til slutt ned bibelappen. Det var kanskje litt tidlig ? finne fram Bibelen hennes igjen. Kanskje etter at ting har roa seg kan jeg ta den fram.

  Kanskje.

  Etter litt scrolling fant jeg til slutt fram til kapittelet Khi etterspurte. Jeg leste opp til henne:

  ?N?r dere ber, skal dere ikke gj?re som hyklerne. De liker ? st? i synagogene og p? gatehj?rna og be for ? vise seg for folk. Sannelig, sier jeg dere: De har alt f?tt l?nnen sin.?

  ?Vis, ikke fortell?, avbr?yt Khi. ?Det klassiske trikset for forfattere og kristne.?

  ?Kanskje ikke s? mange som gj?r det i dag?, sa jeg.

  ?Vel, du er jo menneske?, sa Khi verdensvant. ?Hadde du kunne se alle grunnene folk har til ? gj?re ting, hadde du sett hvor mange som faktisk gj?r dette. Du hadde nok v?rt mye mer kritisk ogs?. Bare si deg heldig for n?.?

  Jeg fortsatte:

  ?Men n?r du ber, skal du g? inn i rommet ditt og lukke d?ra og be til Far din som er i det skjulte. Og Far din, som ser i det skjulte, skal l?nne deg.?

  Unauthorized content usage: if you discover this narrative on Amazon, report the violation.

  ?Du og Owen gjorde noe rett, heilt klart.?

  ?? be inne i et b?ttekott??

  Khi og heiste hendene i retorisk forsvar, ?Hei, ikke se p? meg! Dere er de som l?ste dere inne.?

  ?Teknisk sett var det jo Owen som l?ste seg inne. Jeg l?ste meg bare inn med han.?

  Jeg fn?ys ut et smil.

  ?Men takk, Khi.?

  Jeg tenkte ogs? at det er godt ? se at Gud liker introverter ogs?. Mange kristne jeg har m?tt er skikkelige ekstroverter som kaster seg etter folk ? prate med. Skal kanskje bli greiere ? be enn jeg trudde.

  ?N?r dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik de gj?r blant folkeslaga; De tror de blir b?nnh?rt ved ? bruke mange ord.

  V?r ikke lik dem! For dere har en Far som veit hva dere trenger, f?r dere ber han om det.?

  ?Ikke bruk mange ord?? smilte jeg. ?H?res enkelt nok ut.?

  ?Sant. Enda noe som forfattere b?r merke seg?, sa hun, som om det satt en eller annen forfatter bak veggen og tjuvlytta p? samtalen v?r.

  ?Men les videre, da! ‘V?r Far’ er jo det neste som kommer.?

  Khi hadde helt rett i det. ?V?r Far?-b?nnen stod der, akkurat slik som sto p? t?rkleet til Rho. Det var nesten litt skuffende ? se den flotte, bokstavelig talt himmelske skrifta som lyste ved siden av meg, i motsetning til trykket p? det vanlige papiret.

  ‘Verda er dessverre ikke perfekt, likevel.’

  ?For dersom dere tilgir menneska misgjerningene de har gjort, skal ogs? den himmelske Far deres tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneska, skal heller ikke Far deres tilgi de misgjerningene dere har gjort.?

  Et stikk trengte gjennom brystet da jeg leste dette.

  Khi satte seg n?rmere meg, retta seg mer opp. ?Du tenker vel p? … den gangen??

  Jeg nikka, ?Og p? Owen. Det er bare s? vanskelig ? tilgi s?nne drittsekker.? Igjen blei jeg stille: ?Betyr det at Gud ikke vil tilgi meg??

  ?Gud vil tilgi alle?, sikra Khi rolig. ?Han har tonnevis av b?de n?de og miskunn til de som vil ha det.?

  Hun fikk et alvorlig uttrykk.

  ?Men Han er ogs? rettferdig. Siden Han elsker alle, s? er det forferdelig ? se at skapningene Hans gj?r hverandre vondt.?

  Hun la ei h?nd p? skuldra mi. Det kjentes ut som den utstrakte heten til ei varme-flaske. ?Men det er godt at du ser deg sj?l i det, Lian. Det er bedre enn om du ikke gjorde det.?

  ?Takk?, sa jeg og smilte tilbake. ?Heilt ?rlig kjenner jeg meg litt mer rusta til ? be.?

  ?Fantastisk?, smilte Khi og strekte seg, ?Da er jobben min gjort!?

  Hun reiste seg opp og lot vingene l?fte henne opp av sofaen. Sakte letta hun mot vinduet som leda ut mot gata.

  ?Skal du noe sted?? spurte jeg. Til motsvar fikk jeg et eglete flir.

  ?Stort er troens mysterium, og det samme er hvor engler farer hen?, erta hun. ?Men bare fortsett ? be mens jeg er ute.?

  Uttrykket hennes fikk s? et alvorlig preg over seg, som om jeg kom med den mest st?tende vitsen noen sinne. Dette var det mest seri?se jeg hadde sett Khi p? den tida.

  ?For tro meg, Lian: Du vil trenge b?nnene du har bedt her?, var de siste orda fra Khi den dagen.

  De orda eide samme styrke som gl?den i ?ya hennes.

  DEL 1.1. SLUTT,