Kapittel 002

  Engelen hadde utseendet til den samme unge jenta jeg m?tte for fem ?r sia, men den egentlige naturen hennes var ?penbar.

  To vidstrakte vinger spredde seg ut av ryggen. Under en svart kevlarvest blafra en hvit kjole bunden sammen med et gyllent tau rundt livet. Irisen hennes flomma i brennende hvitt og h?ret lyste gult som en stor glorie. Hun virka kanskje bare ett eller to ?r yngre enn meg, men det l? likevel noe mer modent bak ?ya. Hele henne gl?da i en svak varme, som heten fra sommersola i en mild bris. Maskinpistolen hun holdt var nesten heilt gjennomsiktig, foruten om det gylne drysset som dalte ned fra den.

  ?Du er alts? ekte?, sa jeg til slutt.

  Jeg m?tte kjempe for ? ikke bli andpusten. En del av meg ville kreve alle svar av henne fra fortida; f? vite hvor alle englene hadde v?rt f?r. For her var hun: engelen jeg hadde lett etter som n? stod like foran meg.

  ?Du er Khi, ikke sant?? kortslutta jeg til svar.

  ?Glad du husker meg, Lian?, svarte Khi igjen. Hun smilte oppriktig. ?Du takler dette bra for en som har nettopp f?tt troa p? engler igjen.?

  ?Jo, ikke f?rste gangen heller?, mumla jeg. ?Men hva var det som skjedde n?? Med Owen og den m?rke skikkelsen? Og jeg fikk jo et oppdrag av den engelen. Hva er greia med det??

  Engelen humra oppgitt og tok seg til hodet.

  ?Tenkte jeg det ikke?, sukka Khi til seg sj?l, ?Mikael slo meg ikke som s?rlig informativ.?

  UZI-en forsvant i lause lufta, f?r hun greip en hvit paraply som manifesterte seg rett foran ?ya mine.

  ?Ta med pizzaen og tinga dine?, sa Khi. ?Jeg skal forklare alt s? snart vi kommer hjem til deg.?

  Paraplyen spratt ?pen og Khi gikk ut av bakgata med den slengt over skulderen.

  ?Vent?, ropte jeg etter henne. Jeg reiste meg, med hele kroppen blaut og kald etter regnet. ?Etter over ti ?r burde jeg i det minste f? vite hva det er som skjer!?

  ?Lian?, sa hun stramt - men ikke d?mmende. Khi snudde seg med alvor i blikket.

  ?Hva jeg skal vise deg er noe nesten ingen mennesker p? jorden f?r se. I dag vil Gud at bare du skal f? se dette og det skal jeg s?rge for.?

  Om jeg var for stressa til ? tenke eller om det var m?ten hun sa det p? veit jeg ikke, men det var for vanskelig ? si imot.

  Men det var en liten glede som jeg kunne holde ut med; Jeg fikk et l?fte.

  Regnet plaska ned og surkla i skoene mens vi gikk sammen. Khi bar pizzaeskene og snurra p? paraplyen. Hun smilte bredt og nynna tonene til ?Deg v?re ?re?. Jeg ville ikke g? under paraplyen hennes, men gikk rett ved sia av i p?sregnet. Jeg tenkte p? Owen. Kanskje vi kunne snakke om situasjonen seinere – eller kanskje ikke.

  Ingenting var slik jeg venta meg.

  Alt var jo snudd s? p? hodet at regnet like gjerne kunne falt oppover, for alt jeg brydde meg. Psykologen hadde sagt at jeg ikke skulle oppfatte ?innbilningene? av englene som fakta. Da gikk tankene om engler fort til statuen p? soverommet til Besta. Rett ved den gamle radiokassa stod marmorengelen. Han strakte armene ut og vingespennet strakk seg langt bortenfor fingerspissene. Jeg tenkte at jeg kunne blitt en super keeper om det satt vinger p? ryggen min. N?r jeg skulle inn i stua gjennom rommet hennes, satt Besta ofte foran Jesus-bildet sitt og ba, og engelen rett ved sia av.

  S?nn var bildet mitt av engler i lang tid.

  Siste gang jeg huska engelen, sto jeg ved sjukehussenga til Besta. Jeg tok med engelen til henne og grein meg halvtom for t?rer mens jeg var der. Smilet til Besta var s? mildt da. ?ya skinte av en tindrende ro, sj?l om hun d?de bare noen minutter etter.

  Hun hviska til meg: ?Du m? ta vare p? engelen din for meg. Den blir s? ensom n?r jeg ikke kan passe p? den.?

  Engelen blei borte noen dager seinere i flyttelasset fra den gamle leiligheten. S? mye skjedde p? den tida, s? jeg glemte den nok bort.

  * * *

  S? snart jeg l?ste meg inn, hadde Khi alt flydd inn i kjellerstua. Hun leviterte over kl?rne la seg ned p? sofaen min. Engelen ?pna eska med pizza og tok til ? gomle p? et stort stykke med lange remser ost hengene igjen. Jeg tok av meg den s?kkv?te hettegenseren og sokkene og slengte de p? golvet f?r jeg satte meg med Khi.

  ?N? er vi her?, stadfesta jeg, ?Fortell meg alt, ikke hold tilbake.?

  ?Sp?r om akkurat hva du vil?, starta Khi med pizzaen halvveis ut av munnen.

  ?Hvorfor tok det s? lang tid f?r du kom igjen??

  Royal Road is the home of this novel. Visit there to read the original and support the author.

  ?Jeg har jo v?rt ved sia av deg hele tida,? sa Khi mens den siste skorpa blei fort?rt. Hun svelga maten ned f?r hun fortsatte, ?Men vi skal ikke bli sett av for mange mennesker, s? jeg fikk bare lov til ? vise meg for deg nylig.?

  ?Hvorfor ikke f?r? Skulle jeg v?re aleine etter at Besta d?de??

  ?Det er ikke jeg som bestemmer n?r vi skal vise oss?, sa Khi mer alvorlig. ?Det er Gud som har planlagt alt. Men …?

  ?Og n?, etter ? ha g?tt igjennom all gj?rma aleine skal jeg liksom ?nske deg velkommen igjen??

  Khi reiv av en ny bit pizza og pekte den mot meg; ?Vi har v?rt her hele tida, Lian. Du m? bare ha tro, ogs? v?re litt seig, da. Borghild trodde og ba t?lmodig hele livet.?

  ?Ikke nevn Besta p? den m?ten!? snerra jeg og reiste meg fra sofaen. ?Jeg vil ikke v?re med p? dette her!?

  S? snart jeg sa det, svimla det for meg. Rommet snudde s? vippa jeg mot golvet. Jeg pr?vde ? st? oppreist, men datt ned i skittent?yet. Den sterke lukta spredde seg, s? jeg ville dytte meg opp igjen. Men det kunne jeg heller ikke. Alle leddene i kroppen var l?st fast. Bak meg s? jeg svarte lenker kaste seg fra halsen min og rundt armene. I andre enden av disse, viste det seg flere m?rke ?yne gjennom den allerede m?rke t?ka som l? rundt med. Ondsinna latter reiv i ?rene mine og skarpe ?yne stakk meg i sjela. Oksygenet forsvant fra rommet desto mer demonene trengte seg innp?, og skapte mindre rom til ? r?re seg i. Jeg snappa etter luft, men det var som det var demonene sj?l jeg pusta.

  Instinktivt s? jeg til Khi som hadde reist seg fra sofaen. Engelen la ned pizzabiten sin og satt p? huk foran meg. Jeg speila ansiktet mitt i Khi sine ?yne. De tindra klarere enn det jeg hadde sett p? avstand. Det var alltid vanskelig ? se meg sj?l redd.

  ?Hva er det som skjer?? hiksta jeg.

  ?Frykt ikke, Lian?, sa Khi med silkemjuk r?st. ?Du har latt demonene f? fange deg med lenkene sine, som binder mennesker fast.? Den samme frysninga jeg hadde kjent tidligere prikka svakt over ryggen min. Kjedene klemte seg innp? og en oppriktig frykt satte seg i hjertet mitt.

  ?Kan du f? de bort??, st?nna jeg mens demonene n?kka lenkene hardere rundt meg.

  ?Jeg er glad du spurte?, smilte engelen og knipsa.

  Den gylne UZI-en ?penbarte seg fra l?se lufta igjen i h?nda hennes. I en lynkjapp refleks, lada Khi om v?penet f?r hun sk?yt tre salver. Kulene f?yk inn i gassen og rykka teppet av demonene med seg inn i en haug skittent?y. Lenkene l?sna, og alt m?rkt blussa opp i gyllent lys, f?r de smuldra opp til ingenting. Ei stripe r?yk f?yk opp fra utl?pet av UZI-en, som skinte i lyset fra taket.

  Jeg kr?yp mot Khi og kr?ka meg opp ved beina hennes. Hun knelte ned igjen og la armen sin p? skulderen min. Hele v?rem?ten hennes oste av fred. Det var noe jeg ikke klarte ? sette fingeren p?. Varmen hun utstr?lte satte seg i kroppen min, s? en slags styrke satte seg i kroppen min. Uroen smelta bort, og hjertet la seg i en fantastisk hvilepuls. Da jeg fikk roa meg heilt ned, sa jeg: ?Det var akkurat samme som jeg s? med Owen!?

  ?Frykt ikke, Lian; hverken du eller Owen var besatte, bare p?virka,? forklarte Khi rolig. ?Men oppdraget til demonene er ? fange dere i det jordiske, og knuse menneskers h?p. S?nn har det v?rt sia menneskene ble kasta ut av hagen i gamle dager. Det er derfor vi engler kjemper mot dem p? en daglig basis.?

  ?Med maskinpistoler alts??? smilte jeg paft, ?Akkurat som en cheesy actionfilm.?

  Khi humra, og satte seg p? golvet sammen med meg. Hun slo p? sikkerheten p? UZI-en og viste fram det gylne v?penet.

  ?Vi kaller dette for et opló – et v?pen smidd for ? seire mot ?ndelige skapninger.?

  ?Og sj?l med dette, kunne du ikke beskytte meg p? mitt svakeste??

  ?Det er ikke bare oplóet vi engler trenger, men ammunisjonen ogs?,? retta hun. Khi lot hylsteret falle og viste et f?talls kuler ligge tett inni det gylne eksteri?ret. ?N?r et menneske ber, for eksempel om beskyttelse, s? f?r vi engler ammunisjon. Da kan vi hjelpe dere med ? bryte ut fra de vonde lenkene og demonene som vil dere vondt. Men n?r et menneske ikke ber, s? kan vi engler gj?re mindre for ? verge dere fra det onde i ?ndeverdenen. For ? si det med dine egne ord; Demonene vil at dere skal vasse i gj?rma, men vi vil dra dere opp av den. Men da trenger vi b?nner.?

  ?S? hvis jeg ber, s? kan du l?se med fri fra dette?? Jeg gestikulerte ut i rommet, lot henne ta inn r?nna som vi befant oss i.

  Khi smilte litt skeivt, ?Du kan si det slik, ja, men jeg har nok ikke forklart det godt nok.? Hun reiste seg opp. Gull?ya hennes trengte inn i mine. Ansiktet mitt heta opp igjen. ?Jeg er ikke her for ? l?se problemene dine, Lian,? stadfesta Khi, ?Jeg er engelen som skal starte opp forholdet igjen.?

  ?Hvilket forhold, da?? spurte jeg.

  ?Mellom deg og Gud, vel!? proklamerte hun og slo ut med armene. ?Det var ikke uten grunn at han ble menneske p? jorda gjennom Jesus; Han ville ha et forhold til dere. Tenk p? det, da! Skaperen av himmel og jord vil ha en relasjon med akkurat deg!?

  ?Hvordan er det jeg skal gj?re det?? spurte jeg stivt. ?B?nn er liksom ikke greia mi.?

  ?Det finner du ut av etter hvert!? Engelen dro ermet til side og viste et armb?ndsur p? klokka hennes. Metallet som glinsa i gull og lyset som kom fra viseren var like blendende. Khi sjekka klokka si, uten ? ta ?ya fra den.

  ?Fordi den neste sjansen din kommer ... N?!? I n?yaktig samme stund plinga det inn en melding p? telefonen min. Jeg sjekka, ukjent nummer. Likevel kjente jeg igjen skrivestilen:

  ‘Heiii, Lian! Sykt lenge sia vi snx, ass?! Var det siste m?te p? klubben et-to ?r sia? Skal ha fors i morgen p? Engen Hotell kl. ?tte, om du vil v?re med! - Heidi.’

  Jeg s? opp gitt mot en forventningsfull Khi. ?Heidi? Skal jeg komme n?rmere Gud med fors hos Heidi??

  ?‘Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham’?, sa hun med et flir om munnen. Khi satte seg n?rme igjen, og varmen hennes blei sterkere. ?Er du klar til ? gi Ham en ny sjanse??

  Enda etter alt dette l? det noe betent fra alle de ti ?rene med stillhet. Det ville st?te alt bort og ikke tenke p? at engler fantes. Slik sett var det enklest. Men noe sa det imot. Jeg tenkte p? engelen til Besta – den jeg skulle ta vare p?.

  ?Jeg skal pr?ve,? mumla jeg beskjedent. S? snart jeg hadde sagt dette innhylla Khi meg i den varmeste klemmen jeg har f?tt noen gang. Det var som ? sitte i ei hytte med peis, kakao og teppe midt p? vinteren.

  ?Fantastisk?, str?lte Khi som smilte fra ?re til ?re. ?Fra n? av skal jeg gj?re alt jeg kan for ? verge deg, gitt at jeg har ammunisjonen til det.? Varmen hun avga spredde seg inni meg ogs?. Rundt hjertet blei det ekstra varmt.